Dag Arild Dramstad (f. 1973) er en kunstner og utvikler som bor og arbeider i Oslo. Han er skolert i klassisk, figurativ kunst, og er en selvlært utvikler innen programmering og elektronikk. Han arbeider med både mindre tegninger på papir og store malerier på lerret og treplater.
Tablå
Figurene og objektene i Dag Arild Dramstads verk fremstiller ofte - i allefall tilsynelatende - en tilstand av ro og balanse. Bildene viser gjerne dagligdagse situasjoner, med vage hentydninger til hva som kan være det essensielle i fremstillingen. Hans malerier antyder mulige - gjerne trivielle - hendelsesforløp, som kan gi betrakteren indikasjoner på hvilke elementer som gir best svar på hva scenen viser.
"Jeg ønsker at tilskueren skal oppleve maleriet som en betraktning inn i en delvis skjult historie. Som om man ser på et fotografi som tilfeldigvis har fanget deler av en situasjon, men som er tatt noen sekunder for tidlig eller for sent til å tydeliggjøre hva som foregår. Den umiddelbare forståelsen av scenen kan utfordres når tilskueren tar inn det kontekstuelle i det som er utelatt, skjult, eller antydet."
Dag Arild Dramstad
Tid-rom
Scenene som avbildes strekker seg utenfor øyeblikket i tid, og utenfor rammene i maleriet.Selve rom-tiden tøyes og viser enkelte objekter i forskjellige tilstander samtidig, både i forhold til kronologisk tid og posisjon i rommet. Enkelte objekter er fraværende, men eksisterer som en følge av interaksjon med andre objekter.
Figurer og objekter kan være plassert i tilsynelatende lite gunstige områder av flaten, nær kanten av maleriet, delvis - eller til og med fullstendig - ute av syne. Objekter skjuler deler av scenen og hindrer betrakteren i å få oversikt over situasjonen. Figurer i bildet har sin oppmerksomhet på noe utenfor maleriet, ute av syne for betrakteren.
Observere det som nettopp kan ha hendt
“Mine malerier er i utgangspunktet geometriske konstruksjoner, men det avbildede motivet skal - i motsetning til et tradisjonelt tablå - fremstå som uorganisert og tilfeldig, Figurene i scenene poserer ikke, de er ikke klar over at de blir betraktet. Vi observerer scenen fra et sted noe utenfor situasjonen, som om vi tilfeldigvis har snublet over en hendelse, og bare får et glimt av det som utspiller seg.
Dag Arild Dramstad
